Mine beste feriedestinasjoner

Frankrike

Frankrike er det land i verden med flest turister. Det har derfor blitt noen besøk til landet. På vår første utenlandstur tok vi fly fra Gatwick til Beauvais utenfor Paris. Fra et regntungt Paris haiket vi via krigsminnemerke i Verdun og slitne industribyer i nord-øst Frankrike til Luxembourg. Heller ikke turen to år senere var spesielt minneverdig. Vi kom vi over kanalen med bil og hadde kun en overnatting i Lille før vi fortsatte til Belgia. I 1983 tok vi båten til Amsterdam og skulle kjøre til Spania. Husker at det ble veldig mye trafikkerte lokalveier siden vi prøvde å unngå motorveier med bompenger. Men også at Frankrike hadde et godt utbygd nett med campingplasser med billig overnatting. På hjemturen tok vi oss tid til mer turistting, som å kjøre kano under Pont du Gard, men noe feil på fotoapparatet medførte at vi ikke har bilder fra den ferieturen og da er også minnene vage.

Franskmenn er kjent for å være arrogante, men da jeg jobbet i flyktningeleir på Fillipinene sammen med mange nasjonaliteter, var det franskmennene, eller i dette tilfelle deres representasjon som besto av fire damer, som vi nordmenn omgikkes mest. En av disse kom på besøk til oss, og vi måtte komme å besøke henne i midt i Frankrike. I 2001 pakket vi sykler og telt i bilen og var kommet til Bremen da det tikket inn en SMS fra vår datter. "Jeg har brukket nakken. Ring Haukeland." Da var det bare å snu og komme seg tilbake. Det gikk heldigvis bra med datteren, men Frankriketuren ble liggende på vent et par år.

Da Ryanair begynte å fly fra Haugesund, kunne man få flyreiser for et par pund (pluss avgifter). Ryanair fløy til masse steder i Frankrike, og vi kunne snekre sammen en reise der vi fløy fra Haugesund til London (Standsted) og videre til Clermont Ferrand. Hjemturen tok vi fra Rodez via London til Haugesund. Prisen var latterlig billig, dette var før flyselskapene begynte å ta ekstra for bagasje så vi hadde også med oss et lite telt og soveposer. Men vi erfarte at Frankrike har en mengde små pensjonater og billige hoteller så det var ikke mange netter vi lå i telt.

I Clermont Ferrand ble vi tatt i mot av vår vennine som bodde i byen Riom ikke langt derifra. Hun tok oss med på turer rundt i distriktet d'Auvergne som er et område med en mengde utdødde vulkaner. Her er skisentre, tradisjonelt landbruk og en rekke gode restauranter. Vår venninne ga oss en innføring i det franske kjøkken med forretter, hovedretter og oster eller desert og hvilke viner som hørte til. Hun belærte oss at man kan ta to glass vin og likevel kjøre bil. Dette gjentok hun til middag selv om hun allerede hadde tatt to glass til lunsj.

Etter å ha tatt farvel til vår vertinne, plukket vi opp en leiebil og kjørte sørover til byen Le Puy-en-Velay. Byen er et (av flere) startpunkt for pilgrimsvandringer til Santiago de Compostella. Videre gikk turen til Pont d'Arc der elven Ardeche har laget en naturlig tunnel gjennom fjellet. Vi leide kanoer og seilte nedover elven og gjennom fjellet. Man kunne også ta et forfriskende bad i elven. Etterpå dro ned til Middelhavet, til byen Sete og Cap d'Agde for litt badeferie. Vi svippet innom middelalderbyen Carcasonne som har en fantastisk setting, men er også oversvømmet av turister, før vi fant huset der Berits søster med famile tilbrakte ferien langt ute på landsbygda i Tarn-et-Garonne. Flott hus, stille og rolig, men vi var ikke typene som tok det rolig i dagesvis.

Siste stopp på ferien var Rocamadour, en liten landsby med fantastisk setting plassert i en bratt skråning i en trang dal. Her er grotter med prehistoriske hulemalerier som er regnet som de eldste kunstverk i verden, mer enn 30000 år gamle. Fra Rocamador var det en times kjøretur til flyplassen utenfor Rodez. Et par år senere skulle vi huse et par gutter fra Rodez da ungdomsskoleklassen til vår minste datter hadde utveksling med en fransk klasse, og i 2024 kom en av de to guttene innom oss på Tyinkrysset da han var på Norgesferie med kjæresten.

Frankrike er som sagt verdens mest besøkte land. Det kan man forstå ut fra at landet har et stort og variert tilbud til turister: historisk, geografisk og kulinarisk. Det har også en veldig godt utbygd turistinfrastruktur med et variert utvalg av overnattingssteder, kaféer og resauranter, kanskje på grunn av at franskmenn i stor grad har foretrukket å være turister i eget land. Men det betyr også at Frankrike er et flott land å feriere i.

Berit i en noe regntung Paris 1975

Hva vet vi om hvilke ufattelige lidelser som utspant seg her under første verdenskrig

Det nordøstlige Frankrike med sine kullgrver og slagghager i 1975. Idag avindustrialisert le Pen-land.

Området d'Auvergne med sine utdødde vulkaner. Bak hodet til Berit skimtes den høyeste Puy de Dome

Som turist i Frankrike har det kulinariske en fremtredende plass

Rue de H. Gomot i byen Riom. T'en i slutten er på fransk selvsagt stum

Le Puy (eller Le Puy-en-Velay)

Pont d'Arc, ei naturlig bru over elva Ardeche

Sete, ved Middelhavet

Cap d'Agde, ikke akkurat ei strand for seg sjøl

Carcasonne.Fantastisk setting, men utrolig med turister bak bymurene

Den franske lansbygda er vakker - og kjedelig

Middelalderbru i byen Cahors

Rocamadour

Rocamdour

Tilbake til listen

Rio de Janeiro

Vi krysset grensen fra Paraguay og kom til byen Foz do Iguaco. Her tok vi inn på et billig hotell som nok ble benyttet av prostituerte, men vi brukte hele dagen til å beundre de mektige fossefallene. Neste dag tok vi nattbuss til Rio, en av 14 nattbusser vi tok i køpet av halvannen måned. Vi ankom Rio i yr og lavt skydekke og det var umulig å se hverken Sukkertoppen eller Jesus-statuen Corcovado. Samme vær var det dagen etter og dagene etter det igjen.

Vi ble godt kjent med Sentrum og gjestene på hotell Periola. Vi spøkte med at med måtte være Per og Ola som eide hotellet. Så på den femte dag våknet vi av en solstråle kom inn gjennom en glipe i gardinene. Vi spratt opp, fikk det travelt med å få med oss severdighete. Corcovado gikk greit, det går trikk opp dit. Men da vi skulle ta gondolbanen opp til Sukkertoppen (det er forresten to baner), fikk Berit den store skjelven bare fordi jeg nevnte at Ulriksbanen falt jo ned - og de er sikkert ikke så strenge med kontroller her som i Norge. Og like før gondolen når toppstasjonen, senker den farten og gondolen vugger fram og tilbake. Og med de buede glassflaten i gondolen kan man se rett nedover fjellveggen.

Det gikk greit, har ikke hørt at det har vært noen ulukker med gondolbanen i Rio verken før eller siden. Etter en kanpp uke i storbyen, tok vi en avslappingsferie på øya Ilha Grande 10 mil sør for Rio.

Foz de Igazu

Catedral Metropolitana de São Sebastião eller Nova Catedral, bygd i tidsrommet 1964 til 1979 så den kunne absolutt kalles ny da vi var der

Flamengo-stranda med sukkertoppen i bakgrunnen

På Corcovado med utsikt mot hippodromen

Rio med den karakteristiske sukkertoppen, Pao de Asucar

Sukkertoppen, tatt med tellinse fra Corcovado. Her ser man at det er to gondolbaner for å komme til toppen.

På vei opp på sukkertoppen

Sentrum sett fra Sukkertoppen

Nord for Rio er det også fine strender

Kveldsstund på Sukkertoppen. Utsyn mot sentrum og Corcovado, Copacabana og Flamengostrendene

Ingen overfylte strender på Ilha Grande

Tilbake til listen

Tyrkia

Vi skulle egentlig "gjøre" Tyrkia, men ble oppslukt på Pudding Shop i Istanbul av hordene på vei østover på the hippie trail. Helt til den afghanske grensen der vi ble stoppet pga manglende visum. Vi snudde og gikk tilbake til den opprinnelige planen. På grensa til Tyrkia var det ingen transport videre denne dagen, men en av grensepolitiet skulle ut i ferie og skulle kjøre sammen med familien til Erzerum senere på kvelden. Sammen med hans kone og barn trenngte vi oss saammen i hans Tofaş, en tyrkiskprodusert Fiat og kjørte hele natten. I Erzerum drev vi rundt hele dagen til utpå ettermiddagen da toget vestover til Kayseri gikk. I Kayseri ble vi plukket opp av et par menn som ville vise oss Göreme, men som istedet viste oss teppebutikker der vi handlet et kilim og bønneteppe. Så ble det mat og drikke, mennene ble etterhvert så innpåslitne for Berit at vi takket av, og det ble ikke noe Göreme den dagen.

Neste dag tok vi dolmuş til landsbyen Ürgüp, fant et hotell før vi utforsket området. Det var greit vi ikke var der dagen før, for da hadde hele områddet vært avsperret på grunn av at forbundskansler Helmut Schmidt var på Tyrkiabesøk.

Kappadokia var et kongerike som eksisterte før vår tidregning, men ble i århundrene etter kjent for å huse kriste minoriter som hogg ut kirker i de porøse sandsteinsformasjonene og utsmykket tak og vegger med fresker. Huleboliger var også kjølig i sommerheten og kunne fungere som skjulested for de tidlige kristne i dette området som på den tid sorterte under Romerriket.

Vi var der i mai, varmen var ikke uutholdelig, vi gikk rundt i området på egen hånd. Klatret over sandsteinsformasjoner, balansert på sandsteinsegger og i de frodige dalene mellom eggene, der vi så et par slanger sno seg bort og gjemme seg i krattet. Tyrkia på 70-tallet var nok ganske forskjellig fra Tyrkia idag. Historiske steder var helt åpne for besøk, men også for vandalisme og tyveri. Av og til ble man tilropt av personer som viille selge noe antikt, om det var ekte romerske mynter eller falske etterligninger kan jeg ikke uttale meg om, vi kjøpte ikke. Men at Tyrkia har en rik historie er uomtvistelig.

Etter Kappadokia var vi på Tyrkias riviera (Antalya, Alania, Side), Konya, Pamukkale (lit. bomullsslottet), Efesus, jomfru Marias hus og Troya.

Vi var tilbake på Tyrkias sørkyst i 1995, men ble da ikke så begeistret. Alt var totalt forandret, byggeboom og hoteller. Turister over alt. Sjarmen fra 20 år tidligere var bleknet.

Den antoliske høysletten, i bakgrunnen Ararat, der Noas ark strandet.

Erzerum, den største byen i øst-Tyrkia, 1900 moh

Kappadokia

På tur i Kappadokia. Ingen turister, men et enslig esel

Kappadokia

Alltid noen som vil snakke med deg i Tyrkia

Efesus, en av de største byene i antikken. Det romerske teateret kunne ta 24000 tilskuere

Efesus, kjent fra Bibelen (Paulus brev til efeserne)

Jomfru Maria skal ha levd sine siste dager i Efesus. Hennes hus er et pilgrimsmål.

Pamukkale (bomullslottet) er basenger med kalkavleiringer fra varme kilder

Ved Pamukkale lå den greske byen Hierapolis. Amfiteateret står her ennå

Mersin, med sine mektige borg

Mamure borgen. Ved denne fant vi et lite hotell i 1995 der masseturisme ikke var kommet.

Sørkysten av Tyrkia overflod av ruiner og strender

Alania 1976. I dag er bybildet et helt annet

Alanya 1976, et relativt uberørt paradis

Side 1976. Berit foran et av de mange amfiteatrene i Anatolia

Side, med sitt amfiteater. 1976

Antalya var i 1976 en rolig, sjarmerende by

Antalya 1995. Badeland og store hotellkompleks.

Tilbake til listen

Finnmark

Nordal Grieg skriver i diktet Morgen over Finnmarksvidden:

Å snestorm over Bæskades,
med fyk over fattig grønt,
dette er selve Norge,
frysende armt og skjønt!

Bæskades er et fjellområde mellom Alta og Masi ved siden av Sautso, nord-Europas største canyon som det står på Wikipedia eller gjel som det kalles i Store norske leksikon. Opprinnelige planer var at Sautso skulle demmes opp slik at bygda Masi ble liggende under vann. Heldigvis ble planene redusert på slutten av 70-tallet, men til tross for at kommunstrene i både Alta og Kautekeino gikk imot, vedtok Stortinget å gjennomføre utbyggingen. Det medførte massive protester og sivil ulydighet. I den forbindelse deltok vi i protestmarsjen (Stillamarsjen) mellom Alta og Masi sommeren 1980. Vi gikk dog på andre sida av Altaelva i forhold til Bæskades. Vi parkerte bilen i Masi og pakket de fem innkjøpte kneipbrøda og et par pakker havregryn i sekken og tok bussen til Stilla. I motsetning til Nordal Grieg hadde vi nydelig vær på gåturen . Ved målet i Masi var det festligheter på leiplassen som lå på østsida av elva. I bilen lå en vinflaske som jeg hadde veldig lyst på, men de lokale som skysset folk over elva tok en veldig stiv pris. Jeg tok derfor på meg badebuskse og svømte over elva. I bilen fant jeg vinflaska og en liten nylonsekk som jeg kunne ha på ryggen da jeg svømte tilbake. Berit var for øvrig gravid så jeg fikk hele vinflaska for meg selv.

I 1985 var vi på ferie på Finlands region Østerbotn. Her er det fine strender, men det var et forferdelig vær. Vi satt inne på campingsplassens oppholdsrom og så værmeldinga på finsk TV da vi så tegnet med en strålende sol oppe i nord-Finland. Vi kastet oss rundt, pakket bilen og kjørte store deler av natten til vi kom til Enaresjøen. Her slappet vi av et døgn før vi kjørte videre til Pasvik og Kirkenes. Det ble også en tur til Grense Jakobselv før vi cruiset gjennom Øst-Finnmark og dro inn i Finnmark igjen fra Karasjok.

Finnmark er veldig stort (Større enn Sveits) og har mye flott natur. I 1980 var deler av E6 ikke asfaltert. Bilene ble veldig støvete og turistene skrev inn Nordkapp og datoen de hadde vært der inn i støvet. Finnmark har mye natur som er det jeg likte godt med feriemålet, men også noen minus. Jeg liker å fiske og i Finnmark biter fisken villig. På veien mellom Kautekeino og Karasjok stoppet vi for en matpause og jeg måtte teste fiskelykken i et vann like ved. Og en harr (tror jeg) beit på på første kast. Jeg dro den opp, men den hadde slukt spinneren så jeg hadde problemer med å få fisken av kroken. Imens samlet flere og flere mygg seg rundt hodet mitt, inn i ører, øyne og nese. Jeg måtte bruke fiskebefengte fingre til å få vekk myggen med det resultat at enda flere mygg strømmet til. Og harren var umulig å få av kroken. Til slutt ble jeg desperat, tok fiskestang og harr og løp opp til bilen og satte meg inn, kjørte en kilometer før jeg kunne gå ut å ta fisken av kroken.