Mine beste feriedestinasjoner: Bolivia

På den tiden vi var i Boliva var landet styrt av militæret og var veldig ustabilt. Mellom 1964 og 1982 var det 9 statskupp og 16 presidenter i Bolivia. I de senere år, fra 2006 har landet vært demokratisk og styrt av Movimiento al Socialismo (MAS), først med Evo Morales, en aymara-indianer, som måtte trekke seg i 2019 da han muligens i strid med grunnloven (som var blitt endret) ble valgt for en fjerde periode. Men partiet hans vant igjen i valg året etter og styrer fortsatt landet.

Vi kom inn i landet fra Brasil og grensebyen Guajara Mirim som har en boliviansk tvilling med samme navn med litt ulik skrivemåte på andre siden av grenselva Momore. Trafikk mellom byene gikk uten noen form for kontroll, men for å reise lenger inn i Bolivia, måtte vi få stemplet passet og det viste seg vanskelig siden det var noe slags helligdager. Men etter et par-tre dager, fikk vi stempelet i passet og kunne bestille flybillett med flyselskapet TAM (Transport Area Militare). Flyet tok av fra 128 moh i kanskje 30-35 grader og landet på flyplassen El Alto utenfor La Paz 4062 moh med små snøfnugg dalende ned.

La Paz ligger i et dalsøkk med sentrum på ca 3600 moh. Byen strekker seg imidlertid fra de nederste bydelene på 3200 moh til altiplano, høysletten der flyplassen ligger. Og motsatt Norge er det fiffen som bor lengst ned, mens slummen er de som bor oppe mot altiplano. Nede i Amazonas hadde vi ikke fått vekslet reisesjekker, så vi hadde brukt mye av dollarreserven. Derfor ville jeg ut å finne en bank med en gang vi hadde funnet oss et hotell. Sentrum og banker var nedover bakke og det gikk greit å finne en bank og få vekslet inn et par sjekker. Tilbake til hotellet var det oppoverbakke og det gikk ikke mange metrene før jeg kjente meg tungpustet og svimmel. Jeg måtte sette meg ned på fortauet og hvile meg et par minutter før jeg gikk et par minutter til. Etter en fire-fem slike pauser kom jeg meg tilbake til hotellet, nå med en dundrende hodepine. Høydesyke er ikke til å spøke med, man skal helst ta det rolig et par dager for å aklimatisere seg.

Vi reiste gjennom Bolivia fra nord til sør. I nord ligger innsjøen Titticaka, den største i Sør-Amerika. På øya Isla del Sol ligger incaruiner og på høysletten litt lenger sør ligger Tiwanaku, som var senter for en pre-Inca sivilisasjon fra noen hundrår før vår tidsregning. Vi stoppet i byene Cochambamba, Succre og Potosi. Cochambamba ligger lavere, på 2500 moh og har et behagelig klima. Der var det filmfestival, og vi så Massacre de San Juan, en film vi nettopp hadde sett på Filmklubben i Bergen med det norske navnet St. Hans massakren. Den handler om en virkelig hendelse. Året er 1967 og de innfødte gruvearbeiderne feiret solsnu (siden vi er sør for ekvator er dette vintersolverv). Militæret fryktet at dette var et opprør igangsatt av Che Guevara som opererte i Bolivia på den tiden (han ble drept senere det året). Filmen gjorde sterkt inntrykk, særlig da vi senere besøkte gruvebyen Potosi. Her fant konkvistadorene sølv og byen hadde rundt 1600 like stor befolkning som London. Her var vi på sightseeing inne i gruvene med koka-tyggende gruvearbeidere. Det var riktignok slutt på sølvet, nå var det tinn de tok ut.

Succre blir omtalt som juridisk hovedstaden i Bolivia, her har Høyesterett sete, men det er La Paz som huser regjering og er faktisk hovedstad. Succre har godt bevarte koloniale bygninger som er definert av UNESCO som verdensarvsted. Før vi krysset grensa over til Argentina, gjorde vi et stopp i byen Tarija der det var barnefestival. Det inspirerte oss til å skrive en artikkel til Bergens Tidende - og som satte oss på ideen at kanskje vi selv skulle få barn når vi kom hjem fra Sør-Amerika.

Guayaramerín, boliviansk grenseby til Brasil

Guayaramerín. Fiesta. Måtte vente 3 dager på å få stempel i passet for å kunne reise videre

Boliviansk Amazonas. Bilde tatt fra fly.

La Paz, sett fra høysletten

Oppoverbakke. Nedoverbakke. Uansett kor du går i La Paz er det Bakka(r)

Altiplano, hovedveien fra La Paz mot Peru er tydligvis ikke asfaltert i 1979

Copacabana ligger på ei halvøy landsfast på peruviansk side. La Paz-Copacabana express må derfor ta ferge.

Copacabana og Titicakasjøen

Copacabanastranden er ikke så overbefolket som navnebroren i Rio. Kanskje fordi badetemperaturen er som regel 10-12grader.

Aymarakvinner. Historien sier at en engelsk forretningsmann ville selge et parti bowlerhatter til britiske jernbanearbeider som bygde jernbane i Bolivia. Partiet viste seg å være små størrelser og forretningsmannen klarte å få bolivianske kvinner til å kjøpe dem ved å fortelle at dette var siste mote blant kvinner i Europa. Siden er bowlerhattene blitt et kjennemerke for cholitas, betegnelsen for urbefolkningskvinner.

Statue fra Tiwanaku-kulturen. Det var disse som satte Thor Heyerdal på teorien om at Påskeøya først hadde blitt befolket fra Sør-Amerika, og iverksatte Kon-Tiki ekspedisjonen for å bevise at det var mulig.