Innlegg

Albania

Bilde
Litteraturlisten til denne blogposten er som følger: Espen Håvardsholm: Historiens kraftlinjer 1975 Runar Ottosen: Turist i Utopia 2017 Lea Ypi: Fri 2021 Kjell Høibråthen: Brent 2004 Håvardsholms bok fra 1975 er prototypen eller kanskje snarere karikaturen av en ml-roman. Den handler om en elektromontør, sosialdemokrat som blir overtalt til å legge ferieturen til Albania, blir omvendt og vender tilbake som revolusjonær. Boka var den eneste i litteraturlisten vi hadde lest da vi første gang besøkte Albania i 1984.  Vi kunne til dels kjenne oss igjen. Atmosfæren i landet var avslappa, på grensekontrollen ble vi invitert inn i en salong med sofaer og lenestoler og servert te. Det var tilnæret null biltrafikk i byene. Vi så ingen tiggere, men guidene var veldig nysgjerrige på duppeditter vi bar med oss som digitale armbåndsur, speilreflekskamera og walkman. Ingen lokale plaget oss med spørsmål, kanskje fordi det var forbudt å snakke med utlendinger, men siden vi hadde med en lyshåret t...

Madeira

Bilde
Vi hadde kjøpt leilighet på Tyinkrysset og forkortet kjøreturen til og fra med å legge inn turer i landskap vi ikke kjente til. I Ljøsne i Lærdal, et av Norges mest nedbørsfattige områder, går det en vanningskanal, vatningsveiti, fra Lærdalselva til den svære moreneryggen som isbreene har lagt fra seg der. Sola, som i vinterhalvåret ikke når ned i dalen, varmet godt her i sørhellingen der det var hogget og gravd ut en flere kilometer lang vanningskanal. Nå er den ikke lenger i bruk, men er blitt en flott tursti. Det var kanskje her ideen ble sådd om en ferie på Madeira. Madeira har milevis med vanningskanaler, levadas, de fleste fortsatt i bruk. Men i motsetning til i Lærdal der man går på tur i selve kanalen, er det på Madeira anlagt stier langs kanalene for enkelt komme til for vedlikehold. Og disse er blitt trekkers paradise, som det heter på engelsk. Siden kanalene har et svært beskjedent fall, er det ikke snakk om bratte oppover eller nedoverbakker, men gåturer i tilnærmet flatt ...

Afghanistan

Bilde
På 90-tallet var favorittprogrammet mitt på radio Hallo i Luken. I 2001 var jeg, som styremedlem i Vestlandske Teaterlag, med på et seminar med programleder Are Kalvø. Vi skulle lære å skrive en sketsj. Lørdagen etter 11. september ble Hallo i Luken avslyst. Så angrep USA Afghanistan, et land der ingen av terroristene kom fra. Samtidig ble det hysterisk stemning på alle flyplasser. Da skrev jeg til Are Kalvø: Eg er like lei meg for at Hallo i Luken vart avlyst som eg er for at mitt ungdoms ferieparadis vart angripe. Men om det blir meir Luke i neste veke , har eg ein sketsj: Overvåkingssjef: Og hva er det du kommer med i dag da, agent 008? Agent 008: I dag har jeg litt av en fangst. En flyvende araber med beviselig forbindelseslinje til Osama bin Ladens hovedkvarter. Fange: Eg e ikkje araber. Eg e frå Haugesund. 008: Ikke hør på han. Jeg hørte tydelig de andre kalte han araber. Sjef: Og hva er det i den avlange vesken. Våpen? Etter lengden å dømme må det minst være mitralsjøse. Fange: ...