Mine beste feriedestinasjoner: Rallarvegen

Jan Guillou har skrevet ti bøker i serien Det store århundret, altså 1900-tallet. Den første boken i serien, Brobyggerne, begynner med at tre gutter fra Osterøy, blir farløse, men blir understøttet av et bergensk, veldedig selskap til å få ingeniørutdannelse i Tyskland. Haken er at de skal komme tilbake og være med å bygge jernbanen fra Bergen til Kristiana som det bergenske borgerskap så sårt ønsker. Bare en av dem vender tilbake, men store deler av hans historie i denne boken handler som slitet og utfordringene det var å bygge en jernbane i det norske høyfjellet. Rallarne har også sin plass i boken, og den veien de bygde ved siden av jernbanen for å frakte materiell er utgangspunkt for denne sykkelturen som starter på Finse og avsluttes i Flåm.

Berit hadde tatt denne turen en gang før i forbindelse med skolestart i august, og den turen var et blodslit i regn og sludd. Likevel foreslo hun dette som en aktivitet det vi kunne samle familien sommeren 2014. Og hun fikk full klaff. Været viste seg fra sin aller fineste side, sol fra skyfri himmel og temperaturer over 20 grader selv over 1000 meters høyde.

Vi startet med en overnatting på hotellet Finse1222. Vi var alle fornøyd med middagen der våre veganbarn fikk en god erstatning til vår rensdyrsteik. Dagen etter våknet vi opp til strålende solskinn og en fenomenal utsikt fra vårt hotellvindu. Vi leide sykler, pakket pikkpakket vårt og sjekket ut fra hotellet. Det var allerede så varmt at vi kunne sykle i kortbukse og T-skjorte.

Rallarveien går litt oppover til den når høyeste punkt på 1343 moh. Det var et par snøfonner som måtte forseres, men stort sett er det fin sykkelvei. Så går det litt nedover mot Hallingskeid og Myrdal. veien blir mer steinet nedover mot Vatnehalsen der vi passerer Kleve bru som Guillou beskriver arbeidet med å bygge i sin bok. Fra Vatnehalsen på 812 moh går det fort nedover i hårnålssvinger ned til Flåmsdalen. Jeg merker at bakbremsen har hengt seg opp da sykkelen bremser uten at jeg trenger å trykke inn bremsen. Nede i dalen er det 3 km igjen til målet. Jeg gidder ikke se om jeg kan fikse bremsen (det er skivebremser og det er vel noe i kaliperen som er feil), men jeg må ha lavt gir og trø hele tiden for å holde tritt med de andre. Gjennom tettbebyggelsen i Flåm kommer det en bil i mot, og datteren kjører inn til siden foran meg. Siden jeg trør som gal for å holde farten og balansen, kjører jeg inn i henne og bikker over mot siden der det er en mur med et gjerde oppå. Jeg stanses av skulderen mot gjerdet, men hjelmen blir hengende fast i gjerdestolpen så jeg blir på et vis hengende etter hjelmen. Siden den hjelmstroppene strammes er det vansker med å få meg løs. Til slutt greier jeg å holde meg i gjerdet, heise meg litt opp slik at de andre får løsnet hjelmen. Så jeg er ganske utslitt når vi kan sette oss ned i Flåm med en iskald Ægir, det lokale ølet. Men alt i alt hadde det vært en fantastisk fin tur.