Mine beste feriedestinasjoner: Nord-Polen

Gdansk-området er proppfull av nær historie. Byen ble tidlig i forrige årstusen sete for Den tyske orden og etterhvert Hansa-by. Sammen med nabobyene Sopot og Gdynia i Gdanskbykten utgjør den et sammenhengende byområde på over en million innbyggere. Ved fredsslutningen etter første verdenskrig ble det igjen opprettet et polsk hjem land og det ble bestemt at dette polske hjemlandet skulle få en korrridor til havet. Inkludert i denne korridoren var Danzig som fikk betegnelsen freistadt, med en kompleks styringsstruktur med lokalt selvstyre, under Folkeforbundets og polsk overhøyhet. Som resultat ble Tyskland delt i to med Øst-Preussen liggende øst for den polske korridoren. Hitler krevde "en korridor gjennom korridoren", og det var nettopp her, på Westerplatte de første kampene i andre verdenskrig fant sted. Senere, da den røde arme jaget tyskerne vestover, ble byen mer eller mindre jevnet med jorden. Men polakkene gjorde et praktfult arbeid med å gjenskape byen slik den var før krigen, selv om det gjensto mye da jeg besøkte byen første gang i 1974. På 80-tallet ble byen senter for arbeideroppstanden ved Leninverftet og fagforeningsleder Lech Walensa skulle senere få Nobels fredspris og bli president i Polen.

Da vi skulle feire vår datters bachelor-eksamen i 2011, bestilte vi flytur med Wizzair til Gdansk for noen få hundrelapper istedet for å ta henne med på restaurant. Vi var heldige med været, det er flotte sandstrender spesielt på feriebyen Sopot (et kvarter med tog) og ikke minst på landtungen Hel en times båttur fra Gdansk. Den fantest mange gode restauranter med svært hyggelige priser, ikke minst på alkohol. Og siden alle passasjerene på Wizzair-flyet hadde klappet da vi landet, var vi enige om at vi hadde hatt en skikkelig Sydenferie i(på) nord-Polen.

I 1974 hadde jeg haiket med en selger fra Moelven fra fergeleiet i Świnoujście til Sopot. Det var meningen å haike gjennom Polen. På fergen hadde jeg i tillegg til obligatorisk veksling (som var gangsk lav for studenter), kjøpt Autostop-frimerker som kunne gis til dem som plukket opp haikere. De skulle visstnok kunne brukes til drivstoff, men det var få sjåfører som var interessrt i å ta imot disse. Etter hvert oppdaget jeg at det var såpass billig å ta tog, at jeg kunne spare meg slitet å stå langs landeveien og vente på at noen stoppe. Men det var jo noen hyggelige opplevelser. På veien til Warsawa fikk jeg haik med en varebil med trebenker langs sidene i varerommet. Det satt allerede en gammel mann der. Han prøvde å få igang en samtale på polsk, men jeg klarte ikke å forstå noe av det han sa. Men så trakk han fram to drammeglass fra innerlomma på dressjakken. Og fra den andre innerlomma ei lommelerke. Han skjenket opp to shotteglass og "Na zdrowie" så var vi igang med en samtale. Russki njet, Nemski njet, samtidig som njet ble ledsaget av en håndbeveglse over strupen som ikke kunne misforstås. Og jeg var enig selv om jeg da ikke forsto at Niemcy er Tyskland. Det ble flere shots og jeg var nokså omtumla da jeg ankom Warsawa.

Andre ganger jeg har vært i nord-Polen:

I 1978 kjørte vi bil hjem fra Jugoslavia gjennom Øst-Europa. I Świnoujście, der vi skulle ta fergen over til Sverige, våknet vi på campingplassen en morgen av at en mann ramlet inn i teltet. Han viftet med en diger rull zloty og ville veksle penger. For å få han ut, vekslet vi et par dollarsedler og fikk en bra bunke zloty tilbake. Vi hadde hele dagen før ferga skulle gå, men måtte bruke dagen på shopping. Butikkene bugnet ikke akkurat av varer, men vi fikk handlet luftmadrasser og sportsutstyr. Men vi hadde mer penger igjen som vi måtte bruke i matbutikken. Og vi angret ikke på at vi et år etterpå fortsatt hadde sylteagurker og tørket sopp til husholdningen.

I 1996 reiste vi, familie på fem, Østersjøen rundt i vår lille Skoda, inspirert av polske familier som reiste på ferie i sin Fiat 126p. Vi hadde pakket et minimum av klær og var ikke spesielt heldig med været, men i Mielno midt på den polske Østersjøkysten fikk vi en fin feriedag.

I 2019 var Berit i Finsterwalde (i tidligere Øst-Tyskland) med elever. Jeg kom etter, men vi hadde problemer med å finne flybilletter hjem til en anstendig pris. Så oppdaget vi at vi kunne fly billig med Wizzair fra Stettin og at en såkalt Barandenburgerbillett på toget gjaldt helt fra Finsterwalde til Stettin. Szczecin/Stettin var hovedsaklig ren tysk by til etter andre verdenskrig. Den har ikke like fint restaurert som Gdansk, men er en hyggelig by med gode kulturtilbud og fine parker som f.eks Kasprowicz Park utenfor byen.