Mine beste feriedestinasjoner

Det har vært to turer til Egypt og det er spesielt to minner jeg vil dvele ved: steining ved pyramidene og julaften på fjellet der Moses mottok steintavlene fra Gud. Første tur var i 1976. Det var gjennom et dansk reiseselskap som ordnet hotel i Kairo, Luxor og Aswan og togreise mellom byene. Turen til Egypt gikk med rutefly, Egyptair. Vi kunne også utsette reisen og ordne oss på egenhånd og vi tok en ekstra uke i Aleksandria. En studiekamerat reiste sammen med oss, men han hoppet av i Aswan, tok båt over Aswandammen og gjennom Sudan og til Kenya der hans bror jobbet. Vi traff også ei norsk jente som reiste alene i Kairo og som reiste sammen med oss på deler av turen. I Luxor leide vi sykler slik at vi enkelt kunne utforske severdighetene som Karnak-tempelet og Kongenes dal på egen hånd. Kairo  huskes som enormt kaotisk og skitten. Biltrafikk, støv og avfall. Men det minnet som sitter best, er at vi ble steinet ved pyramidene. Dagen vi dro ut til Giza for se på pyramidene var Eid-a...

Da vi hadde bestemt oss for å reise rundt i Sør-Amerika et halvår, ble spørmålet om hvordan vi billigst kunne komme oss over Atlanteren. IATA hadde strenge restriksjoner på flytrafikken hvilken svekket konkurranse og og holdt billettene kostbare. Det islandske selskapet Loftleidir som ikke var medlemmer av IATA, hadde utnyttet huller i IATA-systemet og kunne med stor suksess fraktet mange over Atlanteren via Island med til en rimelig penge. Loftleidir hadde eurpeisk base i Luxemburg og vi fant et annet flyselskap, Carabean Arlines, som ikke var medlem av IATA og som fløy over Atlanteren fra Luxemburg. Vi bestilte derfor billett med dem til Barbados. Av ulike årsaker skulle vi reise hver for oss til Luxemburg. Jeg dro via Trøndelag, tok Kielferga, hadde god tid og haiket resten. Berit jobbet ut uken og hadde bestilt studenttog-billett fra Oslo. Men problemene oppsto på Bergensbanen. En avsporing medførte buss for tog og hun nådde ikke toget videre. Hun rushet derfor inn på NSB reisebyrå...

I Trollfjordslaget mellom nymotens dampbåter og tradisjonsbåter med årer og seil, var det ifølge Johan Bojer i romanen Den siste Viking, Kaneles Gomon som var den store helten. Rissværinger og staværinger reiste hver vinter i sine Åfjordsbåter opp kysten til Lofoten med håp om et godt fiske og bedring i sine livsvilkår som husmenn og småbønder.  Lofoten har også tiltrukket meg selv om det nå rapporteres om horder av utenlandske turister som også har oppdaget denne turistperlen. Den fineste opplevelsen hadde vi i 1998 da forbundet Kysten hadde sitt landstemne i Kabelvåg. Ved deltakelsen fikk vi anledning å bestille hjemreise med den nyoppussede galeasen Loyal. Siden noen skulle reise oppover med hurigruten kunne vi ordne at vi kjørte bil nordover og galeasen tilbake. På Kyststemnet var liv og røre, vi kunne observere kjendiser som Erik Bye og Steinar Bastesen og det ble arrangert kappseilaser og reskonstruksjon av Trollfjordslaget i 1890.  Men smaken på Lofoten fikk vi den fant...

Vårt land var delt i mange, lange år dets høye fjell og floder skilte går men vi lover deg mektige Mekong og deg stolte fjell Truong Son Vi slår tilbake Vi går mot seier Vi driver USA bort fra vårt land gjennom farer død og brann Giải phóng (=frigjøring), FNLs nasjonalsang tatt fra Profils ekstra Nr 2B Sanger fra folket kamp  Utpå vinteren 1970 reiser jeg, for første gang, 17 år gammel, med nattoget til Oslo til årsmøte i Solidaritetskomiteen for Vietnam som delegat for FNL-gruppa i Ørland/Bjugn. Med FNL-merke på jakken ble jeg tilsnakket av fyr fra Mosjøen som også skulle på årsmøte. Da toget ankom Oslo Ø tidlig morgen, spurte fyren om jeg ville bli med til Klassekampen - han hadde et ærend der. Det ble nok en første gang med et transportmiddel, denne gang T-banen til Helsfyr. Klassekampen hadde kontor i en gammel fabrikkbygning med postadresse Etterstad. Da ingen åpnet hos Klassekampen, tok kameraten opp en plastkort, stakk det inn bak smekklåsen og åpnet døra. Hva kamera...