Albania

Litteraturlisten til denne blogposten er som følger:

Espen Håvardsholm: Historiens kraftlinjer 1975
Runar Ottosen: Turist i Utopia 2017
Lea Ypi: Fri 2021
Kjell Høibråthen: Brent 2004

Håvardsholms bok fra 1975 er prototypen eller kanskje snarere karikaturen av en ml-roman. Den handler om en elektromontør, sosialdemokrat som blir overtalt til å legge ferieturen til Albania, blir omvendt og vender tilbake som revolusjonær. Boka var den eneste i litteraturlisten vi hadde lest da vi første gang besøkte Albania i 1984.

Vi kunne til dels kjenne oss igjen. Atmosfæren i landet var avslappa, på grensekontrollen ble vi invitert inn i en salong med sofaer og lenestoler og servert te. Det var tilnæret null biltrafikk i byene. Vi så ingen tiggere, men guidene var veldig nysgjerrige på duppeditter vi bar med oss som digitale armbåndsur, speilreflekskamera og walkman. Ingen lokale plaget oss med spørsmål, kanskje fordi det var forbudt å snakke med utlendinger, men siden vi hadde med en lyshåret treårig jente var det noen som kom bort til oss for å dikke med jenta. Pga at vi hadde barn med, fikk vi spesialbehandling, guiden ordnet med billetter til statssirkuset der hovedattraksjonen var en bjørn som spilte basketball. Det var beskjedent vareutvalg i butikkene, men det så ikke ut til å være knapphet på basismatvarer. Vi fikk også kjøpt albansk produserte hodepinetabletter (aspirin) på apoteket. Reiseselskapet hadde fullt program med to lengre utflukter (med overnatting) og flere dagsutflukter. Vi kunne kjenne igjen utflukten til traktorfabrikken beskrevet i Håvardholms bok. Traktorfabrikken var i stor grad bygget med kinesisk bistand, men etter bruddet med Kina i 1978, sto Albania på egne ben. Vi kunne ikke se at det ble produsert traktorer der, kun reparasjoner og produksjon av reservedeler. Vi kjente også igjen hotellets nattklubb, i boka populært kalt Sponplata, der hotellets gjester kunne få seg en drink etter en anstrengende dag med utflukter. Etter noen drinker kunne det bli noe debatt med de retttroende svenske og danske medreisende som sto fast på den albanske versjonen av sosialismen.

Rune Ottosen var reiseleder for slike reiser som den norske ml-bevegelsen arrangerte helt til bruddet mellom Albania og Kina. Han gjør en ny reise til landet i 2013. Han er blitt professor i journalistikk og sitter i styret for yttringsfrihetsorgganisasjonen Norsk PEN. Boka er en selvransakelse og et oppgjør med egen fortid.

Lea Ypi kommer fra en velstående albansk familie, der hennes bestefar hadde en rekke ministerposter, også som statsminister en stund på 1920-tallet, og han fikk viktige verv etter at Italia okkuperte Albania i 1939. Hun skriver i sin roman Fri om en lykkelig barndom og kunne ikke skjønne hvorfor familien ikke ville ha et portrett av Enver Hoxha i stua. Kommunimens fall kom som et sjokk på 12-årige Lea Ypi som skriver: Klubbene jeg gikk på som barn: poesi, teater, sang, matte, naturfag, musikk eller sjakk ble brått stanset. Hun skjønte etterhvert at kommunistregimet hadde vært et ufritt diktatur, at det var familiemedlemmer som hadde vært i arbeidsleir. Men når demokratiet lokket venninner til å dra utenlands bare for å ende opp i prostitusjon, og kapitalismen lokket folk til å sette sparepengene i pyramidespill, bare for se at noen få ble rike mens sparepengene forduftet, er Ypis konklusjon at det er mange former for frihet, og hun har ikke den massive avstandstagen mot kommunistregimet som Ottosen framfører i sin bok. Hun skriver i boken Fri: Familien min sidestilte sosialisme med fornektelse: fornektelse av den de ønsket å være .... Jeg sidestilte liberalisme med brutte løfter, nedbryting av solidaritet, retten til å arve privilegier og det å lukke øynene for urett. Lea Ypi er idag professor ved London school of Economics.

En interessant personlighet og en som utnyttet mulighetene i kommunismens fall var Kjell Høibråten, en av arvingene til Eidsvoll Rivefabrikk, kjent for BBB-reolen som var enerådende i hjem med mange bøker før IKEA. Han studerte sosiologi i Bergen, ble med i AKP(m-l) og prolitariserte seg som verftsarbeider. Da verftet gikk konkurs midt på 80-tallet, tok arbeiderne over, og Høibråten gikk fra klubbformann til å bli administrerende direktør. Han hadde kanskje vært på vennskapsturer der Ottosen var reiseleder og på 90-tallet startet han opp fergedrift mellom Albania og Italia og bosattete seg i landet. Hans roman Brent er en historisk roman fra Albania som tar opp i seg kampen for uavhengighet, kampen mot italiensk okkupasjon, kommunismen, Kosovo-spørsmålet. Jeg er usikker på Høibråtens politiske ståsted i boka, men hans kjærlighet til Albania og dets folk kommer tydelig fram.

Selv var vi tilbake i Albania i 2013. Dessverre var det storm på Korfu der Ryanair-flyet skulle lande og vi ble omdirigert til Thessaloniki. Dermed mistet vi en dag i Albania. Hydrofoilen fra Korfu til Saranda i Albania tar bare 15-20 minutter. I Saranda tok vi inn på et hotell ved sjøfronten med balkong og utsikt til den vakre halvmåneformede bukten i byens sentrum. At Albania var totalt forandret, kunne vi se ved selvsyn. Biltrafikken i den lille byen var kaotisk og heisekraner og halvferdig blokker fortalte om en byggeboom. Men hotellrom og restaurantbesøk var drittbillig og man kunne kjøpe seg en ferieleilighet i et av byggeprosjektene for en brøkdel av hva en måtte betale i Spania, om man da tok sjansen på at leiligheten kom til å bli ferdigstilt. Da vi steg i land fra hydrofoilen, ble vi overfalt av taxisjåfører, slik det skjedde når vi reiste i 3. verden land på 70-tallet.

Sjølsagt var Albania på 80-tallet mer eksotisk. Men gitt Albanias geografi og prisnivå er landet vel verdt et besøk også idag.

Første møte med Albania, byen Shkodër fra hotellvinduet

Vandring gjennom gamlebyen i Shkodër på søndags morgen

Den enorme frihetsstatuen utenfor Tirana

Tirana sentrum

Utflukt opp i fjellene

Byen Kukës i de albanske alper, omgitt av topper over 2000 moh

Utflukt på den kunstige oppdemte Fierza-sjøen, endte på et øde sted med servering og musikk

Albansk landskap. På vei til et kollektivbruk

Undertegnede på besøk på kollektivbruk

Underholdning på kollektivbruket

Badestopp ved Ohridsjøen

Det albanske barnet var veldig interessert i baderingen

På besøk i barnehage. Vår datter blir tatt godt imot.

Besøk i Røde pionerleir. Vår datter blir også her et midtpunkt.

Hydrofoilen som tok oss til Albania fra den greske øya Korfu

Sarandë har en vakker beliggenhet

Albania var livredd for å bli invadert og bygde over en halv millon bunkers som dette. I dag er mange sprengt og de ligger igjen som ruiner, som på stranda i Sarandë.