Mine beste feriedestinasjoner

Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was verzählen , heter det i et tysk ordtak. I mange år var Tyskland noe vi reiste gjennom for å komme til Middelhavet og det var egentlig ikke så mye å fortelle om. Haiking på Raststätt'ene var bra. Etter at vi fikk bil, var det slitsomt og stressende å kjøre på fri-fart veiene der du plutselig hadde en Porsche opp i ræva med blinkende lyshorn. Etter noen turer oppdaget vi at ferga Trälleborg-Sassnitz var billig og man kunne få et gratis 24-timers transitvisum gjennom Øst-Tyskland. Da kjørte vi også via Berlin, men det var ikke lov å stoppe utenom på rasteplassene. Berlin, med muren som delte byen i to, var sentrum for den kalde krigen. Vest-Berlin hadde en spesiell status og var ikke formelt en forbundsstat i Vest-Tyskland. Den ble subsidiert av Vest og var i motsetning til Vest-Tyskland for det meste styrt av sosialdemokrater, bl.a var Willy Brant borgermester fra 1957 til 1966. Det var en relativ velstand i byen, og den tiltrakk seg også me...

O you take the high road, and I'll take the low road And I'll be in Scotland afore ye But me and my true love will never meet again On the bonnie, bonnie banks of Loch Lomond Jo da, vi har møttes igjen flere ganger, men Skottland var vårt første feriemål sammen etter at vi i begynnelsen av juni 1975 tok Englandsbåten over til Newcastle og fikk haik med noen nordmenn til Edinburgh. Berit ble nektet servering i pub'en (men only) og vi måtte sitte i lounge'en der hun fikk servert øl (riktignok bare halfpint).  Edinburgh hadde et flott sentrum, en historisk gamleby rundt det store slottet og et rikt utvalg kulturtilbud. Vi var på konsert med den skotske artisten Donovan. Men i strøket rundt campingplassen - der Berit ble nektet servering - så vi rekker på rekker med slitne "semidetached" arbeiderboliger, et landskap vi senere skulle bli kjent med i filmen Trainspotting fra 90-tallet. Etter Edinburgh dro vi til vestkysten, til et slott med en diger park inkludert e...

Istanbul (not Constantinopel) er en kjent humoristisk, jazzaktig standardlåt. Den er skrevet i 1953, 500 år etter at ottomanerne erobret Konstantinopel. Kjært barn har mange navn, grekerne kalte den Bysantion og da den ble hovedstad i det romerske riket for Megalopolis hvilket kanskje fikk våre nordiske forfedre til å kalle den Miklagard. Mens den slavisk språklige verden kalte den Tsargrad. Og det ligger lag på lag med historie i byen der vest møter øst. På 1970-tallet var det porten til Østen for mange vestlige ungdommer som reiste the hippie trail til Afghanistan, India og Nepal. Møtestedet alle hippier snakket om, var en kafé populært kalt Pudding Shop. Her var det oppslagstavle med all slags informasjon, tilbud på bussreiser, anbefaling av hotell i Kabul, kontaktannonser, til og med en artikkel fra Aftenposten om denne kaféen.  I 1976 hadde vi egentlig bare tenkt å reise rundt i Tyrkia, men ble sugd opp av strømmen og havnet på en buss til Teheran.   I 1977 var måle...

 Da Per Sandberg kom tilbake fra Iran og fikk masse kritikk, parerte han med at Iran er et fantastisk ferieland, bading i det Kaspiske hav, varmt og godt, mye god mat og masse flotte mennesker. Kan vel være delvis enig. Vi var der under sjahens siste år. I Taybad, grensby til Afghanistan ble invitert på te av en hyggelig ung mann, som spurte oss ut om det ene og andre, før han presenterte seg som politi og ba om å få se identifikasjonspapirer. I Babolsar ved Det kaspiske hav, fikk vi overnatte i en strandhytte og satt og prøvde og konversere med eieren da politiet kom putrende inn på stranden på motorsykkel. Det hørtes ut som en hissig diskusjon mellom politi og eier, før politiet satte seg på motorsykkelen og kjørte. Da spyttet eieren en saftig klyse etter dem. Det var ikke så mange engelske ord å få ut av han, men at han ikke elsket sjahens hemmelige politi, SAVAK, var ikke til å misforstå.  I 1976 hadde vi tenkt oss til Tyrkia, men vi ble sugd opp av strømmen av ungdommer s...