Mine beste feriedestinasjoner

Vi krysset grensen fra Paraguay og kom til byen Foz do Iguaco. Her tok vi inn på et billig hotell som nok ble benyttet av prostituerte, men vi brukte hele dagen til å beundre de mektige fossefallene. Neste dag tok vi nattbuss til Rio, en av 14 nattbusser vi tok i køpet av halvannen måned. Vi ankom Rio i yr og lavt skydekke og det var umulig å se hverken Sukkertoppen eller Jesus-statuen Corcovado. Samme vær var det dagen etter og dagene etter det igjen.  Vi ble godt kjent med  Sentrum og gjestene på hotell Periola. Vi spøkte med at med måtte være Per og Ola som eide hotellet. Så på den femte dag våknet vi av en solstråle kom inn gjennom en glipe i gardinene. Vi spratt opp, fikk det travelt med å få med oss severdighete. Corcovado gikk greit, det går trikk opp dit. Men da vi skulle ta gondolbanen opp til Sukkertoppen (det er forresten to baner), fikk Berit den store skjelven bare fordi jeg nevnte at Ulriksbanen falt jo ned - og de er sikkert ikke så strenge med kontroller her so...

Vi skulle egentlig "gjøre" Tyrkia, men ble oppslukt på Pudding Shop i Istanbul av hordene på vei østover på the hippie trail. Helt til den afghanske grensen der vi ble stoppet pga manglende visum. Vi snudde og gikk tilbake til den opprinnelige planen. På grensa til Tyrkia var det ingen transport videre denne dagen, men en av grensepolitiet skulle ut i ferie og skulle kjøre sammen med familien til Erzerum senere på kvelden. Sammen med hans kone og barn trenngte vi oss saammen i hans Tofaş, en tyrkiskprodusert Fiat og kjørte hele natten. I Erzerum drev vi rundt hele dagen til utpå ettermiddagen da toget vestover til Kayseri gikk. I Kayseri ble vi plukket opp av et par menn som ville vise oss Göreme, men som istedet viste oss teppebutikker der vi handlet et kilim og bønneteppe. Så ble det mat og drikke, mennene ble etterhvert så innpåslitne for Berit at vi takket av, og det ble ikke noe Göreme den dagen.  Neste dag tok vi dolmuş til landsbyen Ürgüp, fant et hotell før vi utforsk...

 Nordal Grieg skriver i diktet Morgen over Finnmarksvidden: Å snestorm over Bæskades, med fyk over fattig grønt, dette er selve Norge, frysende armt og skjønt! Bæskades er et fjellområde mellom Alta og Masi ved siden av Sautso, nord-Europas største canyon som det står på Wikipedia eller gjel som det kalles i Store norske leksikon. Opprinnelige planer var at Sautso skulle demmes opp slik at bygda Masi ble liggende under vann. Heldigvis ble planene redusert på slutten av 70-tallet, men til tross for at kommunstrene i både Alta og Kautekeino gikk imot, vedtok Stortinget å gjennomføre utbyggingen. Det medførte massive protester og sivil ulydighet. I den forbindelse deltok vi i protestmarsjen (Stillamarsjen) mellom Alta og Masi sommeren 1980. Vi gikk dog på andre sida av Altaelva i forhold til Bæskades. Vi parkerte bilen i Masi og pakket de fem innkjøpte kneipbrøda og et par pakker havregryn i sekken og tok bussen til Stilla. I motsetning til Nordal Grieg hadde vi nydelig vær på gåturen...