Mine beste feriedestinasjoner: Tyrkia

Vi skulle egentlig "gjøre" Tyrkia, men ble oppslukt på Pudding Shop i Istanbul av hordene på vei østover på the hippie trail. Helt til den afghanske grensen der vi ble stoppet pga manglende visum. Vi snudde og gikk tilbake til den opprinnelige planen. På grensa til Tyrkia var det ingen transport videre denne dagen, men en av grensepolitiet skulle ut i ferie og skulle kjøre sammen med familien til Erzerum senere på kvelden. Sammen med hans kone og barn trenngte vi oss saammen i hans Tofaş, en tyrkiskprodusert Fiat og kjørte hele natten. I Erzerum drev vi rundt hele dagen til utpå ettermiddagen da toget vestover til Kayseri gikk. I Kayseri ble vi plukket opp av et par menn som ville vise oss Göreme, men som istedet viste oss teppebutikker der vi handlet et kilim og bønneteppe. Så ble det mat og drikke, mennene ble etterhvert så innpåslitne for Berit at vi takket av, og det ble ikke noe Göreme den dagen.

Neste dag tok vi dolmuş til landsbyen Ürgüp, fant et hotell før vi utforsket området. Det var greit vi ikke var der dagen før, for da hadde hele områddet vært avsperret på grunn av at forbundskansler Helmut Schmidt var på Tyrkiabesøk.

Kappadokia var et kongerike som eksisterte før vår tidregning, men ble i århundrene etter kjent for å huse kriste minoriter som hogg ut kirker i de porøse sandsteinsformasjonene og utsmykket tak og vegger med fresker. Huleboliger var også kjølig i sommerheten og kunne fungere som skjulested for de tidlige kristne i dette området som på den tid sorterte under Romerriket.

Vi var der i mai, varmen var ikke uutholdelig, vi gikk rundt i området på egen hånd. Klatret over sandsteinsformasjoner, balansert på sandsteinsegger og i de frodige dalene mellom eggene, der vi så et par slanger sno seg bort og gjemme seg i krattet. Tyrkia på 70-tallet var nok ganske forskjellig fra Tyrkia idag. Historiske steder var helt åpne for besøk, men også for vandalisme og tyveri. Av og til ble man tilropt av personer som viille selge noe antikt, om det var ekte romerske mynter eller falske etterligninger kan jeg ikke uttale meg om, vi kjøpte ikke. Men at Tyrkia har en rik historie er uomtvistelig.

Etter Kappadokia var vi på Tyrkias riviera (Antalya, Alania, Side), Konya, Pamukkale (lit. bomullsslottet), Efesus, jomfru Marias hus og Troya.

Vi var tilbake på Tyrkias sørkyst i 1995, men ble da ikke så begeistret. Alt var totalt forandret, byggeboom og hoteller. Turister over alt. Sjarmen fra 20 år tidligere var bleknet.