Mine beste feriedestinasjoner: Andalucia

For 50 år siden var figuren Edmund Bakken jevnlig i radioen, i Nitimen i vinterhalvåret og i Reiseradioen om sommeren. Edmund Bakken var skapt av Kjell Aukrust, og han henviste stadig til de andalusiske stepper. Selv var vi ikke så interessert i Spania, hadde vært i Nord-Spania med bil i 1982. Været hadde vært dårlig på nord-kysten. Vi hadde kjørt over til Middelhavskysten og byen Sitges sør for Barcelona. Der hadde det vært mannskit (eller var det en hundebærsj?) på stranda. Jeg hadde leid seilbrett en time og klarte ikke å stå fem sekunder på brettet. Og da vi var på vei ut av Spania, skulle vi handle på et supermarked. Vi parkerte i skyggen i utkanten av parkeringsplassen og da vi kom ut var telt og ryggsekk med klær og bleier tatt gjennom stasjonsvognas bakdør. Heldigvis hadde denne bilen (VW Variant) bagasjerom foran og mer verdifulle ting var ikke tatt. Men historien gjorde at fastlands-Spania ikke fristet.

På begynnelsen av to-tusentallet ble det fusjoner i firmaet, og plutselig hadde jeg tilgang på en "firmahytte" på La Manga. Vi bestilte en reise i vinterferien, første uke i mars og regnet med det var vårlig der da. Men den gang ei. Skyene lå lavt og slapp av og til fra seg litt nedbør. Vinden sto rett inn fra Middelhavet mot landtunga som huset en enorm turistgetto med tomme leiligheter. Om jeg sier det var folk i en av 20 leiligheter, overdriver jeg ikke. På supermarkedet var det så få at vi hilste på hverandre. Hei, var ikke det en kjenning? Det tok noen sekunder før det gikk opp for meg at det var Nils Arne Eggen som hadde hilst. Vi hadde leiebil og for å ha noe å gjøre, bestilte vi billett til Alhamra i Granada. Der avgrenses antall besøkende så billett må kjøpes på forhold. Turen var på vel 30 mil så vi startet tidlig på morgenen. Etter hvert som vi kom lenger inn i landet og høyere opp i terrenget , gikk regnet over til sludd. For å komme til Grenada, måtte vi over et pass i Sierra Nevada der høyeste punkt er 1390 moh. Da vi nærmet oss det, var sludd gått over til snø og den la seg i kjørebanen. På sommerdekk sniglet bilkøen seg oppover i 20-30 kmt. Vi kom oss over passset, og inn på Alhamra. Her var nedbøren regn. Vi ble skikkelig våte før vi tok fatt på hjemturen som vi la i en omvei om kysten for å unngå snøvær.

Da Berit fylte 60, kunne hun ta ut en ekstra ferieuke slik at vi kunne ta ferie utenom skoleferier. Da pleide charterturer å være billigere. Berit hadde bedt seg fri første uke i februar, og vi hadde siktet oss inn på en kanariøy. Jeg instisterte på å ha is i magen, det kom til å dukke opp restplasser når det var et par uker igjen. Det gjorde det ikke, og jeg måtte bruke en arbeidsdag til å sjekke alternativer. Det var ingen charteralternativer. Men gjennom jobben kunne vi leie en leilighet relativt billig, og med masser av cash-points på Norwegian, fikk jeg bestilt fly til Malaga og leilighet i Estepona.

Denne ferien begynte heller ikke spesielt bra. Vi gikk opp til en topp på 1750 meter I Parque National Sierra de las Nieves. Vi burde jo ha skjønt det, nieve betyr snø på spansk. Og på toppen av snøfjellet sluddet det. Senere ble det finere vær og vi kunne besøke en rekke hvite andalusiske landsbyer. Leiligheten var et helt hus som lå i et feriekompleks sammen med andre feriekompleks akkurat som på La Manga. Det var nok soveplasser til 10-12 i huset så her kunne vi tatt med flere. Fra leiligheten kunne vi skimte "the Rock" i horisonten, og høydepunktet ble et besøk dit, til Gibraltar. Jeg har vel hatt en forutinntatthet om at sør-Europa er skitten, mens nord-Europa er rent og pent. Fra å spise i restauranter med skinnende rene keramiske fliser ble det publunsj med frityrlunkt og gulvteppe mettet av ølskvetter. Men turen opp på the rock, kan anbefales. Heldigvis, vil jeg si, var gondolen innstilt pga service, og vi valgte å gå opp en sti på nordsiden av klippen. Den var bygget av engelskmennene for militære formål, men er idag en spektakulær gåtur, hugget ut i fjellsiden med trapper og tuneller opp til den 426 meter høye klippen. Men det mest spektakulære hendte på vei ned da vi tok trappene ved siden av gondolbanen. Vi hadde sett advarselskilt med "Pass deg for apene", men de hadde stort sett sittet henslengt og plukket lus av hverandre. Men i trærne som omkranset trappen ned, var satt de og knatret høylydt. Plutselig hoppet en ned på skuldrene til Berit og tok pannebåndet hennes.

Vi besøkte mange hvite landsbyer og mer berømte byer som Ronda og Jerez og Cadiz. Og da været ble bedre utover i uken, ble det klart for oss at vi måtte komme tilbake hit engang. Det er tross alt mange flyavganger til Spania, også fra Bergen. Og i 2022 fant vi at tiden var inne. Vi fant en billig flyreise til Malaga, problemet var at prisene på hjemreise var veldig dyre. Vi fant da ut at vi kunne få billig flyreise hjem fra Faro på Algarvekysten. Det ga oss muligheten til å bsøke større byer i Andalucia. Før vi tok den reisen (med buss) leide vi bil og hadde noen fine dager i Nerja nord for Malaga. Vi fikk også med også den flotte vandreturen Camino del Rey før vi satte oss i buss og besøkte Cordoba som var en viktig by i Al Andaluz og Sevilla som har ufattelige rikdommer fra Spanias Amerikanske kolonier. Fra bussvinduet så vi ikke Andalucias stepper slik Edmund Bakken utmalte det, men fra et tørt fjellandskap i øst til et bølgende jodbrukslandskap med frukttrær og bugnende kornåkre på begge sider av Sevilla og elva Guadaquivir.