Mine beste feriedestinasjoner: Sognefjorden

Norge er vårt nærmeste ferieland og Sognefjorden er Norges lengste, men ikke den nærmeste (har hytte ved Trengereidfjorden, en halv times kjøretur unna). Sognefjorden var noe vi jevnlig krysset på turer mellom Bergen og Trøndelag enten Lavik-Brekke (senere Oppedal) når man kjørte over Strynefjell eller Hella-Vangsnes når man kjørte over Sognefjellet. Og så har jeg også krysset Sognefjorden i båt slik som når vi kjørte Åfjordsbåten Torra til kyststevne i Kalvåg.

Men det er vel først i de senere år at vi har feriert ved Sognefjorden. Den er majestetisk i verdensrvområdet Nærøyfjorden der fjell på over 1000 meter reiser seg rett opp fra fjorden. Og i Skjolden i Luster er det bare ca 8 mil fra fjorden til Norges høyeste fjell Galhøpiggen.

Sognefjorden kan skilte med historiske steder som vikingtingstedet Kaupanger og det nærliggende slagsted Fimreite der Birkebeinernes Sverre seiret over Baglernes Magnus Erlingson. Vi har Lærdalsøyri med sin unike trehusbebyggelse (der fleire dessverre gikk tapt i brannen i 2014) og Vik med sine to middelalderkirker, inkludert Hoprekstad stavkirke. Ved Sognefjorden ligger også Urnes stavkirke som er Norges eldste bevarte. Men Sognefjorden har også moderne industristeder som Årdal og Høyanger.

Men jeg har også en personlig tilknytning til denne fjorden. Dog via den nye verden. Min bestefar dro over til Amerika og arbeidet noen år. Han kom hjem med en kone som var født i USA, men som hadde familie på begge sider som kom fra Sognfjorden, fra nåværende Vik kommune. På morssiden kom de fra Svardal, en halv mil vest for Vik sentrum. Her var det smått med dyrka mark, men likevel plass til noen gårder. Med en vår og høststøl litt oppe i åssida og en sommerstøl oppe på fjellet, i Stølsheimen, kunne de ha nok dyr til å overleve. Dvs. med økende barnekull (som overlevde) ble noen nødt til å søke nye jaktmarker og flere av Svardalsøskenene emigrerte til Amerika. Farsslekta kom fra Arnafjord, en sidefjord lenger vest. Her slutter veien vestover, videre fins det noen veiløse grender før det igjen fins vei, i Ortnevik. I Arnafjord reiser fjellene seg rett opp fra fjorden og her gikk det et ras i 1811 der 45 og bygdas 61 innbyggere omkom.

Mer om tur til de veiløse grendene ved fjorden i link etter bildene.