Mine beste feriedestinasjoner: Russland

Russland? Boikotter vi ikke Russland. Jo, alle flyruter fra Norge og EU er innstilt. Finland har stengt sine grenseoverganger, men det er åpne grenseoverganger, bl.a Storskog i Sør-Varanger. Men utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland.

Sånn var det ikke i 1980. Riktig nok boikottet Norge OL i Moskva etter invasjonen i Afghanistan, men det var ingen generell sanksjonspolitikk. Og NAF reisebyrå var velvilligheten selv da vi på vei opp til Nord-Norge lurte på om vi kunne inkludere et internasjonalt feriemål. De kunne ordne visum og booking på campingplasser (som var nødvendig for å få visum) og så sende passene våre til Poste Restante Karasjok. Og en måned senere kunne vi spasere inn på postkontoret i Karasjok og hente passene med gyldig visum. Det var ikke mulig for bilturister å kjøre mellom Murmansk og Leningrad/Moskva så vi måtte sørover i Finland for å krysse grensa. Her var det to muligheter og vi valgte den nordligste både fordi det var kortest å kjøre og fordi vi tenkte den var minst travel. Det stemte, det var få biler som skulle krysse her, men til gjengjeld hadde de seks-sju personene i soldatuniform som iherdig saumfarte bilen god tid og stor interesse for vestlig teknikk. De fant til slutt motoren, som i en Volkswagen Variant (stasjonsvogn) lå bak under bagasjerommet. Her demonerte de luftfilteret som på denne bilen var et oljebad og sølte ut det meste av oljen. Da skjønte de at de hadde gått vel langt og trakk seg tilbake. Så kom et par mann med litt flere striper på uniformen med hunder. Nå skal den skjekkes for narkotika, tenkte vi, og prøvde å slappe av der vi var plassert på en benk. Men det tok ikke lang tid før hundene begynte å bjeffe. Mennen løftet ut gulvmattene og tok trumferende ut flere eksemplarer av Adresseavisa. Frontruta på bilen lak, og vi pleide å bruke aviser under gulvmattene for å suge opp vannet. Det gikk både lenge og vel, de måtte vel sjekke med hovedkvarteret om dette var antikommunistisk propaganda. Det var det jo, men det var nok formildende at de var lett fuktig og at de var på norsk, og til slutt kom avisene på plass (unntatt en som de beholdt) og vi kunne sette oss i bilen og kjøre inn i Sovjet. Da hadde det gått 7 timer siden vi ankom grensen.

Overnattinger i campinghytter var helt OK. I Leningrad lå de langt utenfor byen så vi kjørte i egen bil inn til sentrum. Det var ingen kø eller parkeringsproblemer. Vi fikk av og til spørsmål om å veksle penger og til slutt tok vi en en ung mann med som passasjer i bilen. Vi regnet med da at ingen kunne se oss. Han kjøpte også et kasetter som lå framme bl.a 10CC Descpetive Bends som var kjøpt i England. Men det var også en kasett med Rolling Stones som vi hadde kjøpt i Malasia for et par kroner som han bladde opp en pen bunke rubler for. Han ville også kjøpe buksa til Berit (som nylig var kjøpt på SOKOS/S-lag i Finland), men der sa vi nei og satte av passasjeren. Vi kjørte også bil helt inn til den Røde Plass i Moskva på jakt etter et Intourist reisebyrå, siden vi ikke visste hvor campingplassen der vi hadde reservasjon lå. På Intouristbyrået spurte de etter navn og bilnummer og betjenten hentet en stor mengde med A4-ark som han omhyggelig bladde gjennom helt til han nappet ut et ark om tydligvis var vår reiserute.

Selv om vi kunne bevege oss fritt i byene der vi hadde overnatting, gjaldt visumet kun for kjøring på hoveveien mellom byene. I hvert kryss mellom Leningrad og Moskva sto det politi og noterte bilnummer. Ved et par anledninger la vi oss så tett opp i lastebilen foran at de ikke fikk med seg nummeret. Da ble vi stoppet i neste veikryss.

Jeg mener også at overnattingene inkluderte sightseeing med guide i egen bil. Dette benyttet vi oss av bare i Novogorod, byen vikingene kalte Holmgard.

Vi hadde også en overnatting i byen Kalinin mellom Leningrad og Moskva. Den heter ikke det idag (mer om navnebytte av russiske byer i link under bildene).

Da vi kom til Leningrad var OL ennå ikke over. Dvs Leningrad var også OL-by (seiling), men her var det over nå. Men vi fikk kjøpt både ost og pølse i butikkene. Utenfor en butikk oppdaget vi en lang kø, så vi gikk for å sjekke. Vi stilte oss opp og fikk tak en av de siste vannmelonene som de hadde til salgs. Men da vi kom tilbake til Leningrad etter å ha vært i Moskva, var det ikke lenger verken ost eller pølse å få. Og ingen vannmelonkøer.

Systemet i butikkene var nokså komplisert. Først måtte du bestille og betale. f.ks 1 kg agurk var noe vi klarte å si. Men det var store agurker og hvis de ble veid til 1,2 kg måtte vi tilbake til betalingskøen og betale for 0,2 kg før vi kunne gå tilbake å hente agurkene.

Selvsagt skal vi bokotte Russland nå. Men Putin-regimet varer ikke evig. Og St. Petersburg (Nordens Venezia) og Moskva er flotte byer som absolutt er verdt et besøk.