Mine beste feriedestinasjoner: Kroatia

Egentlig er denne posten om Kvarnerbukta, øyene Krk og Cres og Istriahalvøya. Disse omårdene er blitt styrt av skiftende herrefolk gjennom tidende. Bystaten republikken Venezia rådde over de kystnære områdene i 1000 år. Så ble det underlagt Østerike-Ungarn i vel hundre år før italienerne igjen tok over deler av området etter første verdenskrig. For meg er også området historisk. Det var her jeg traff min kone første gang. Egentlig skulle jeg møte en kompis i Rijeka. Det var lenge før mobilens inntreden, og vi hadde avtalt å møtes på jernbanestasjonen i Rijeka utenfor informasjonen på en avtalt dag og tidspunkt. Backup var dagen etter til samme tidspunkt. Men ingen kompis kom. Han hadde en såkalt studenttogbillett til Venezia, men da han hadde ankommet Venezia gikk transportarbeiderne til streik og han ble streikefast i Venezia i flere dager. Selv traff jeg en tysker som også så etter overnatting og sammen tok vi bussen til camping Preluk mellom Rijeka og Opatija. Rijeka har forøvrig en interessant historie i og med at den figurerte som fristaten Fiume noen år etter første verdenskrig før det ble en del av Jugoslavia.

Jeg og tyskeren Klaus ble hengende i hop en stund på denne campingplassen før vi dro videre over Istria, gjennom nord-Italia og til Innsbruck der jeg en morgen fikk se en kjent person komme gående nedover gaten. Det var han jeg skulle ha møtt i Rijeka. Det ble en heidundrende fest. Vi prøvde med vekslende hell å sjekke opp jenter der vi kom. En kveld på Preluk traff vi to norske jenter på stranda og inviterte dem til en øl ved teltet før vi gikk sammen på diskotek. En av dem skulle jeg tilfeldigvis treffe igjen på en konsert et halvt år senere, men det er en helt annen historie.

Hvis man måler avstander fra Hirtshals, finner man at korteste vei til Middelhavet er til Kvarnerbukta. Vi la derfor mange bilferier den veien. Enda mer gunstig fant vi ut, var den billige jerbaneferga Trelleborg-Sassnitz, og så med et 24 timers transitvisum kunne man kjøre på så godt som bilfrie veier gjennom Øst-Tyskland i stedet for den stressende autobahn i Vest-Tyskland. Særlig da vi hadde vår campingbil og kunne sove noen timer i bilen, var dette en fint alternativ. I stedet for å stoppe innerst inne i bukta, la turen ut på øyene Krk og Cres. Her var ypperlige muligheter for bading for store og små både med og uten klær.

I 1990 la vi igjen turen til Cres. Vi merket at stemningen i landet var mer anspent. På butikkene gikk man rundt hver dag og priset om varer. Inflasjonen var året før på 1000 prosent. En pengereform ved nyttår hadde gjort om 10.000 dinarer til en ny dinar. Men med gamle penger i sirkulasjon, måtte man bla opp millionsedler for et måltid mat. Denne delen av Jugoslavia hadde alltid vært rikere enn østlige provinser og de følte at de betalte for svak utvikling i øst. Jugoslavia var en forbundstat, og nasjonalismen blomstret nå opp. Serberne forsøkte å undertrykke et gryende opprør blant den albanske majoriteten i den autonome regionen Kosovo som var en del av Serbia. I Kroatia var det holdt valg og som svar på at nasjonalistiske Franjo Tudman ble valgt, valgte serbere som bodde innenfor Kroatias grenser å stifte republikken serbiske Krajina. Men på Cres gikk ferielivet sin gang, og det var tendens til jugoslavisk enhet da deres landslag kom til kvartfinalen i fotball-VM der de måtte se seg slått av Argentina.

Året etter erklærte Croatia seg uavhengig, det ble krig med Serbia eller rest-Jugoslavia. Kroatia var i krigstilstand fram til 1995 da de beseiret den serbiske republikken Krajina. Men krigen fortsatte i Bosnia fram til Dayton-avtalen i desember samme år og i Kosovo fortsatte opprøret helt til NATO-invasjonen i juni 1999. På samme tid hadde vi igjen bestemt oss for å reise til Kvarnerbukta og Cres med våre to yngste barn. 13-åringen hadde fått med seg at det var krig på Balkan og ville ikke fortelle vennene sine hvor hun skulle på ferie. I stedet sa hun at hun skulle til Sverige. Det var kanskje mange som fortsatt tenkte at dette var krigsområde, men på Cres var det sommer og sol og veldig god plass på turistområdene. Og siden det var 25 år siden vi hadde møttes på Preluk, måtte vi selvsagt ta turen innom campingplassen som nå var nedlagt, men den vesle badestranda lå der som før.

I 2012 var Berit på noe jobbgreier i Montfalcone i Italia, ikke så langt fra grensen til det tidligere Jugoslavia. Jeg kom etter med fly en torsdag og fredagen tok vi buss fra Trieste til Opatija. Været hadde vært fint både i Italia og her så vi bestemte oss for å gå de seks-sju kilometrene til camping Preluk til tross for at det var meldt regn, og det var noen mørke, truende skyer i nordøst. Det er fin gangvei langs sjøen nesten hele veien. Ikke noe jubileum, men vi nådde stranda der vi møttes før himmelens porter åpnet seg. Vi var fullstendig gjennomvåte da vi kom tilbake til hotel Belvedere. Jeg reiste kun med håndbagasje og hadde kun med skift av T-skjorte og undertøy. Men Berit hadde en ekstra bukse jeg kunne låne og hun selv hadde et skjørt, så vi kom oss tørre inn til middagen.

I 2024 var det 50 år siden vi møttes så da bestilte vi fly til Pula og en leilighet i Icici like sør for Opatija. Istria-halvøya har mye å by på, det romerske amfiteateret i Pula, hilltop-landsbyer a la Toscana, merkede stier i skyggefulle skoger og små strender som du riktignok ikke har for deg selv, men som er mer sjarmerende enn enorme solseng-ghettoer.

Selv om ikke Kroatia er så billig som det var i Jugoslavia, er en ferie der vel verdt pengene.