Zansibar

- mars 23, 2026

Solen skinte himmelen var så blå

den dagen han tok farvel.

Og han trøstet meg og hvisket som så

der møtes vi en kveld.

Han lovet meg en ring i Zansibar,

men Zansibar, hvor er nå det ?

Han lovet meg et kyss i Zansibar,

men Zansibar, hvor er nå det ?

Denne Sputnik-klassikeren forteller litt om det mytiske denne øya har i nordmenns bevissthet. Og Stone Town, hovedstaden, med sine svarte steinhus, smale smug og sin historie. Og ikke minst, blandingen av folkeslag. Allerede for over tusen år siden handlet arabiske, persiske og indiske kjøpmenn med Zansibar som hadde kontakter med fastlandet som kunne skaffe elfenbein, gull og slaver. Etter at Vasco da Gama fant sjøveien til India, kom portugisere, hollendere og engelskmenn. Etter at øya i en årrekke lå under sultanen i Oman, ble øya britisk protektorat, mens fastlandet innenfor ble tysk koloni. Den mest kjent Zansibarianeren er kanskje det beste eksempelet på den smeltedigelen øya har vært. Hans familie er parsere, zoroastrianere som flyktet fra Persia med den islamske invasjonen. De slo seg ned i India som etterhvert ble en britisk koloni. Freddie's far fikk jobb i det britiske kolonistyre og ble etter hvert forflyttet til Zansibar. I 1964, et år etter at Zansibar hadde blitt selvstendig, ble det opptøyer og revolusjon og familien som hadde britisk statsborgerskap, flyttet til England. Zansibar inngikk i en føderasjon med fastlandet, Tanganika og ble til landet Tanzania.

Selv i dag merkes det utenlandsk innslaget på øya godt. Grunnen til mine besøk på øya, var et samarbeid som Lønborg videregående skole hadde med helsemyndighetene på øya. Berit var derfor på tur der i fem perioder og jeg var med henne på et par turer. Haukeland har en samarbeidsavtale med sykehuset på Zansibar og på et av besøkene ble det middag med direktøren for Helse Bergen. På den andre turen ble det enda mer kjendiseri, da kom selveste helseministeren på besøk. Zansibar er også ei ferieøy, og de beste feriestedene er på østsiden av øya. Det ene året var vi på et hotel, eid av en sunnmøring, det andre på et som var eid av en finne og en fra Os (som ikke var til stede). Så vidt jeg husker bodde vi også på et hotell i Stone Town eid av nederlendere.

Stone Town er magisk med sin smale smug. Om kvelden etter mørkets frembrudd, er det matmarked mot sjøen. Veldig stemningsfullt med variasjon av lokal mat. Hvert år arrangeres det filmfestival i juni med utendørs og innendørs visninger. I den sammenheng arrangeres det også konserter. Det var interessant å få med seg afrikansk film og afrikansk musikk. Zansibars nasjonaldag (revolusjonsdagen) er 12. januar. Fikk også med meg den feiringen på byens stadion.

Zansibar er i dag kjent som ferieøy. Ja, det er strender og deilig varmt vann, men veldig stor tidevannsforskjell gjør det ikke like fint å bade alle steder på fjære sjø. Det er også stor forskjell i kvalitet på mat og transport som fører til at man får et eget turistsegment. Men den unike miksen av kulturer gjør at den forsvarer sin plassering på denne listen.