Nord-Italia
På 60-tallet hadde jeg ennå ikke vært utenlands. Men jeg hørte om familier med bil som kjørte til Venezia i sommerferien og ungdommer som dro på russetur til Rimini. Det hørtes fantastisk ut. Og da jeg begynte å lese reieselskapers kataloger dukket navnene opp: Rimini, Lido di Jesolo, Garda- og Comosjøen. Sommeren 74 reiste jeg i over to måneder rundt i Europa, nedover Øst-Europa og hjemover fra Jugoslavia la jeg veien om Italia. Erfaringene fra den gang var at Italia var et temmelig dårlig haikeland, at det var litt slitt og forfallent, iallfall hadde et badested utenfor Trieste sett adskillig bedre dager. Men de hadde god pizza og billig vin. Men det ble ikke før vi fikk bil at vi begynte å utforske Italia. I 1978 besøkte vi Venezia. Allerede da var den fylt opp av turister. Nå var det ikke skandinaviske familier med folkevogner og Volvoer, for parkeringsplassen utenfor byen var fylt opp med Skodaer fra Tsjekkoslovakia og Trabanter fra Ungarn. Likevel kan ikke trengselen måles m...